Sjeldenheter

På grunn av Ljanselvas sammensetning av mange landskapstyper og habitater, er det ikke utenkelig at en og annen sjeldenhet besøker området for kortere tidsrom.
Her finner de kanskje de omgivelsene som ligger nær opptil hva de er vant med, og har kanskje også rikelig tilgang til maten de foretrekker.

De fleste observasjoner av uvanlige og sjeldne arter følger bestemte mønstere. Det første er et fenomen som kalles forlenget vårtrekk, og handler om at enkelte individer av en art som ellers har en sørlig utbredelse (f.eks. rundt middelhavslandene), blir fristet av godt vær og sørlige vinder til å trekke langt nordover om våren, slik at de egentlig havner altfor langt nord på kartet i forhold til sine normale hekkeområder. To slike fuglearte er alpeseiler og dvergfluesnapper som begge ble observert på Holmlia i mai måned for noen år tilbake.
En annen art som kan tenkes å besøke området er pirolen. Den er ikke observert her ennå. Men den er sett på Bygdøy, ved Årungen på Ås og en rekke andre steder på Østlandet, så det ville ikke være utenkelig at den også dukker opp her – særlig i edelløvskogen i det nederste strekket av elva langs Herregårdsveien. Derimot er nattergalen faktisk hørt ved Sloreåsen, og det er en art som ikke er særlig tallrik på Østlandet.
Observasjonen av et syngende individ i slutten av mai tyder på forlenget vårtrekk, eller i hvert fall ”gjennomtrekk” til mer egnede hekkelokaliteter f.eks. langs Glomma. Av sjeldnere arter som om våren er observert på trekk gjennom området, er lerkefalk, blåstrupe, trane, småspove og dvergfalk.
De fleste av disse (med unntak av lerkefalk) er fjellarter som kun observeres i trekktiden.

Om høsten skulle det være muligheter for å dumpe over en og annen godbit, og på Kolbotn har en ornitolog fanget og ringmerket en gulbrynsanger en vakker høstdag. Dette er en sjelden gjest fra Uralfjellene og taigaen i Sibir. Slike individer er gjerne ungfugler som har riktig retningsinstinkt, men tar 180 grader feil .. og havner ute langs norskekysten i stedet for i Sør-Øst Asia. Fenomenet kalles gjerne for ”omvendt trekk”.

På vinterstid er det observert spurveugle, grankorsnebb og konglebit i området. Tretåspett er sett på en avsagd furutopp. (Den spiser kvae!) Dessuten har enkelte hatt besøk av gråspett på fuglebrettet. I de nærliggende områdene er det sett både grønlandsmåke og polarmåke. En fullt utfarget voksen grønlandsmåke ble sett da den spiste matrester sammen med gråmåker på en gangvei ved Holmlia Senter i mars måned.